Hesten min, som har gitt oss både oppturer og nedgang, måtte nødslaktes hjemme på gården lille nyttårsaften. Han hadde en skade i bakfoten, en sene som ikke ville leges. Vi forsøkte det meste, og siste utvei var bare å gi ham tid.
Dagen før nyttårsaften var det ikke mer tid å ta av… han røk senen under lek ute.
For å gjøre det best mulig for ham, var jeg selv med å holdt ham da skuddet smalt. Han var ikke redd, og forlot meg uten kamp.
Du vil for alltid ha en plass i hjertet mitt.
RIP Oppegards Knekten.


1 kommentar In " En siste hilsen til en venn og læremester. "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
april 24th 2008 at 1:58 am
Det var veldig sterkt, men fint. Takk!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende