Dynen var myk mot ansiktet, og varmen bredde seg igjennom henne. Hun smilte svakt, lot fingrene gli over det glatte stoffet…kjærtegnet dynen som om den var et levende vesen med oppgave å holde henne varm og trygg. Blikket hennes vandret opp mot taket, mot den mørke siluetten over henne, skyggene som beveget seg på veggene og opp mot himmelen inne på det lille rommet.

Hun hørte pusten fra den lille ved siden av henne i sengen. Varm og rytmisk, livets egen puls, og hun kjente lukten fra henne…søt og god. Ikke så kjent enda, men likevel så kjent at hun undret seg.

Dagene hadde gått så fort de siste ukene, tenkte hun… Faktisk så kunne hun ikke huske middagen de hadde spist dagen før, om den var god…eller hva det i det hele tatt var…? Men hun husket da hun hadde ryddet av bordet, og samtidig hadde hevet stemmen til hunden som stod i veien for henne. Hun hadde ikke tid, så mye som skulle gjøres. Og der stod hunden foran henne, uansett hvor hun hadde gått, hadde den fulgt etter, og til slutt hadde hun tatt den i nakken og hevet stemmen.

Hun angret seg nå. Han hadde nok bare ønsket en klapp, et kjærtegn…de hadde ikke hatt tid til ham heller de siste ukene. For det var så mye som måtte gjøres, så mye som skulle handles inn og klær som måtte vaskes, for ikke å snakke om pakkene de måtte handle og etterpå pakke inn! Med stjerner og sløyfer på, fint glinsende papir og navnelapp.

Hun følte nesten hun måtte hive etter pusten når hun tenkte på alle gjøremålene de hadde hatt…så mye som skulleburdemåtte…og så liten tid…  Men de hadde kommet i mål i år også, dagen før dagen kunne de endelig sette seg ned og se rundt seg. Juletreet var kommet opp, juleduker og nisser i alle fasonger, juleblomst og lysestaker. Det var nesten helt perfekt.

Julestemningen hadde hun vel egentlig ikke kjent siden hun flyttet hjemmefra for mange år siden, den gang da julen var kos, og fri…og besøk av bestemor og bestefar. Den gang da en gledet seg i mange uker, måneder, til julen, og ikke fikk muskelspenninger i nakken av den.

Men huset var i allefall klart for høytiden som stod for døren. Og alle var skjønt enige om at julen var da for barna…så da var det ikke så viktig om de voksne måtte stresse litt, og manglet stemningen.

Smilet forsvant når hun tenkte tilbake til barndommens jul. Det hadde vært så kjekt, med mandariner og nellik-lukt i huset, og rød sløyfe på hunden. Der hadde alt vært som det skulle, og selv de voksne hadde jo julestemning der…eller…? Kanskje det hadde vært det samme da også…? At julen var barnas tid, og så fikk de voksne bare gjøre det beste utav den…?

Hun undret litt på dette….

Året som snart var omme, var et år der mye hadde skjedd. Både på den positive og på den mindre positive fronten…og hun kjente hun var sliten langt inn i margen…

Pusten ved siden av henne var rolig nå…den lille var omsider sovnet igjen, og hun reiser seg sakte og stille opp. Det var godt å kunne låne litt nærhet på denne måten innimellom, selv om minsten nok hadde sovnet igjen alene også. Men disse stundene om kvelden, enn så sjeldne de var blitt etterhvert, var hennes egen måte å finne roen… Mellom alt som måtte gjøres, så hadde hun snart ikke tiden til å gjøre noe lengre. I allefall ikke av de viktige tingene…

Det var så lenge siden hun sist hadde lekt ute med ungene, hadde gått en lang tur i skogen, eller bare kunne ta frem gitaren og spille i lyset av peisen…

Hun tittet ut vinduet. Så ut i den sorte natten, som var opplyst av en uendelig stjernehimmel, og en stor rund måne. Tankene roet seg, og hun kjente skuldrene senke seg. Om to dager skulle det nye året ringes inn, da var det starten på noe nytt…

Mens hun smilte for seg selv, tenkte hun at det var en ny start hvert minutt, en ny start hver gang noen bestemte seg for akkurat det.

Og dette var starten på noe nytt for henne også. Hun ville ikke lengre løpe seg igjennom livet, prøve å få tiden til å strekke til for alle pliktene hun burde bli ferdig med… Hun skulle heller senke kravene, til seg selv og til dem rundt henne. Begynne å se igjen, oppleve og leke…  Hun ville ta tilbake tiden. En ny begynnelse… For henne og hennes kjære.

Stjernene på himmelen var underlig klare i kveld.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende