(Her kommer det opp en fin liten dings produsert og gitt i gave fra mister Nunzio, en fantastisk oppfinnelse som er ment å redde en intetanende blogg-besøker fra pms-monsteret som innimellom kan oppstå selv her… Denne innrettningen må dere dessverre vente på til i morgen, da jeg sitter på en jobb-pc uten tillgang til slike dupeditter… Frem til dess er det adgang her på eget ansvar…………………………………………… Og bloggeier er ikke ansvarlig på noen som helst måte for de traumatiske etterfølger det kan få.)

 

 

Da var PMSometeret på plass…. Og mine nærmeste sender en stille takk til Master Myråsen…  Stor takknemlighet!

   Be aware…*s*

****************************************************************

 

 

Innimellom kan en blir riktig så oppgitt over all klaging over premenstruelle mødre og opprørske ungdommer som synes foreldrene deres har kommet til fossil-stadiet å regne…

Jeg er selv mor, har en datter på 4, og min sambo har to barn på 14 og 12.
Og ja, jeg er ofte “grinete og små-sur” for tiden..og har nok fått høre det av guttungen på 12 Laughing
Men vet dere hva…?
Det er en grunn til dette…

Og her skal dere få den servert, rett i fleisen en sein søndagsnatt… *s*

Vel bekomne…

******************************************************************
 

Min timeplan for en vanlig hverdag :
Stå opp klokken 0700, ha knappe ti minutter på badet før det dunkes på døren…
Lage til matpakker og frokost, for så å få kjeft etterpå når jeg nesten er ferdig med alle tre sine…”Det var ikke det jeg skulle ha på!!! Du vet jo jeg ikke liker det…*argh*”…fra guttungen og storesøs.
Pålegget har de etter mest sansynlighet plukket ut selv i kjøttdisken på Rema…og hatt på skivene x-antall ganger før…

Finne frem klær til minsten som skal i barnehage, og så diskutere litt på hvorfor hun skal ha akkurat den genseren og den buksen på…og at “joooo, man må ha truse på, selv om man også har strømpebukser… ”
Ute-tøy er et kapittel for seg…traumatisk og ikke til å gå inn på her…
Kan bare nevne at skotøy har en tendens til både forsvinne, og endre egenskap “Støvlene er ikke tette, mamma…men joggeskoene er!!! Jooo…det er de, så det så…*sutre*…”

Så er den evige kampen å få de to eldste ut av dørene tidnok… Vanligvis ender det med at storesøster kommer seg avgårde i en strøm av irritasjon over lillebror som for n`te gang har tatt på seg hennes regnbukse, og må skifte i all hast…
Når hun endelig er avgårde, så finner man ikke ranselen til lillbror, som han har lagt fra seg på en merksnodig plass…langt unna våre øyne…
Omtrendt på dette tidspunkt husker jeg på at det er jo bosstømming i dag…og har storesøs husket at det er hennes jobb å ta ned bosspannet???
Nei… Full krise…løpe-ned-i-veien-med-fullt-spann-mens-en-veiver-med-armene-så-de-ikke-skal-kjøre-videre-uten å-tømme-vårt….

Nå er klokken blitt så mye at jeg ber lillebror sette seg i bilen, minstejenta vente i stuen og se på film til jeg er tilbake igjen…  “Lillefot og vennene hans”  er noen hærlige allierte å ha tidlig en mandags morgen… *s*

Er da så fantastisk heldig å være utstyrt med et stykk moped-bil…som for det første kun har plass til to, inkludert sjåfør…og for det andre har en maksfart på 45 km i timen…
Så man kan ikke akkurat kalle å “suse” avgårde for å rekke skolen… Laughing
Men det går uansett fortere enn om lillemann skulle gått selv, med alle de eventyr og skattejakter det ville innebært langs veien…
Vel tilbake, er det om å gjøre, først å finne minstemann, som syns at gjemsel er en selvfølge hver gang det kommer noen inn døren…
Når man da har klart å plukke henne frem fra bak sofaen, ser en også alle hybelkaninene som har gjort ære og sport i å formere seg bak der…
*Legge-seg-bak-øret…støvsug-BAK-sofaen-også-neste-gang*
Putte vesla inn i bilen, og “frese” avgårde for å rekke frokosten i barnehagen…

Nevnte jeg topp-farten på bilen min? Rolling Eyes
 

Vel hjemme igjen, er det ut i stallen…fore frokost til noen halvsure hester som maser…jeg er for sein nå igjen…det er bare ikke akseptabelt!
Og så er det hønsene og kaninene sin tur…
(De samme kaninene som pappa kom hjem med til ungene for godt og vel halvannet år siden… Spurte storesøs hin dagen om hun hadde glemt dem? Åneida…det hadde hun ikke! Den grå var jo så skjønn, og hun hadde plukket løvetann i går..
Vi har da en svart og en brun… Rolling Eyes )
Hanen maser på mat-vann-brød-få-nå-ræven-i-gir!
Og begge hestene vil på dette tidspunkt ut-ut-ut-har-du-glemt-oss-nå-igjen!?!
Så på med dekken på traveren, og ut med dem begge…
Kappløp for å rekke porten som jeg såklart lot stå åpen i forvirringen under gårdsdagens kveldforing.
Er jeg heldig, så rekker jeg det…………………………………
***

Så er det “Ephemera-tid”… *Phui*
Kaffe og frokost foran pcen…*Deilig*

***
Å! Huske å støvsuge bak sofaen!
Og så må jeg sånn og det og datt må gjøres før ungene kommer hjem…….*Tenke*
Trene hest, gjøre stallarbeid, handle inn og lage middag…
Ta utav vaskemaskinene, begge to…både klær og kjørler…sette inni skittent, legge inni klær…sette på plass, henge opp, og legge sammen de som er tørre siden i går.
Vaske over gulvet på gangen, der gamle-tispen naturlig nok har hatt en lite uhell mens jeg var i butikken, og siden jeg først er i gang så hvorfor ikke ta stuen og kjøkken med det samme… Så er det iallefall gjort!
Nå er klokken ca 1400 og ungene trenger hjelp til lekser, mens jeg stresser med å bli ferdig med middagen, og gi små “ordrer” på at maten til pappa står i kjøleskapet, han kan varme den når han kommer hjem, og for all del ikke glem å hente minstejenta før halv fem!!!
Løpe inn på pcen, og betale bernehageregningen som skulle vært betalt i går, og regningen på høy til hestene som må betales innen i morgen.

Inn på badet, hoppe i dusjen, skifte klær, og svare minstegutt…”joda, snart ferdig, gi meg et par sekunder å kle på meg, så skal du få komme inn!!!”

 

…jeeeezzzz…………..*Ikke glem å puste*
 

Klokken 1500 setter jeg meg igjen i bilen min, etter å ha gitt de siste formaninger om ikke å glemme å hente prinsessen i barnehagen, og lillegutt…ikke-glem-å-ta-opp-bosspannet-før-du-går-på-fotballtrening,-klærne-ligger-klar-på-sengen……, og “suser” på jobb…der jeg skal være til klokken 2330.
Evt jobber jeg nattevakt som nå, og da er det rom for et par timer på puten så jeg skal klare vakten på ni timer…
Når jeg kommer hjem igjen, vil gjerne sambo også ha litt kvalitetestid før natten… Han har tross alt vært på jobb i hele dag, er sliten og ønsker litt kos…  Jeg må da virkelig kunne forstå det?

*Jah…og sånn går nu dagan* Laughing

Er det rart jeg kan bli litt gretten og små-sliten…?

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende