Hun ser på ham der han sitter. Han er vakker, har et ansikt hun elsker å se på…studere. Imprente hver minste lille detalj så hun kan det på rams… Den mannlige haken med den lille kløften, myke kinn og høye kinnbein. Den kraftige nesen som har slik karisma… Hun elsker ham så høyt at hun kjenner det gjør vondt.

Rart hvordan kjærlighet kan smerte…hvordan man kan elske noen så høyt at det gjør vondt.

Han kjenner blikket hennes… Snur seg og smiler til henne, før han reiser seg og går bort mot altandøren. Åpner den og går ut. De har utsikt over den nedre delen av kaien, der båtene kommer inn med lasten sin, og det er alltid mennesker i aktivitet. Han ser ned på dem, de er små flittige maur, som piler rundt, og han flirer litt. Skyen fra røyken han har tent lager rare kruseduller, og han blåser ut store ringer.

Tankene hans vandrer… han tenker på henne. Har tenkt mye på henne i det siste, kjenner han. 

Jeg elsker deg så høyt, mannen min… Du er mitt ett og alt, mitt liv.  Og snart, min kjære…snart blir vi flere…

Hun smiler for seg selv… Enda vet han ikke. Det skal forbli hennes hemlighet enda en liten stund…til hun finner det rette øyeblikket å fortelle ham. Om det vesle livet som spirer og gror i henne.

Han tenker på det lange, lyse håret hennes… på måten det skinner som gull i solen, og hvordan dråpene glitrer på huden hennes når den er våt.  Han tenker på deres siste tur sammen, over vidden… kun de to.  Alene, men sammen…  De hadde opplevd den vakre, ville naturen, badet i elven.   Og hver natt hadde de gitt seg hen til hverandre.

Han ser inn på sin kone.

Vet hun?

Hun smiler til ham. Kjenner hun gleder seg, til å dele med ham. Kanskje i kveld? Lage noe god mat, ha levende lys på bordet, og gi ham en rose og hemligheten… Planene begynner ta form… og hun stryker fingrene igjennom håret. Hun savnet ham sånn når han var borte… Han var oftere borte nå enn før, jobbet mer og lengre av gangen. Men i kveld var han hennes, bare hennes.

Han hadde ikke sagt noe når hun klippet seg, kom hun på… 

Når hun snur seg og ser på ham gjennom vinduet, kjenner hun en vond smerte i magen. Han ser så fraværende ut. Som om han var et helt annet sted, et sted hun ikke kjenner til.

Hun ser seg selv i gjennskinnet fra lyset. Det korte brune håret kler henne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende