I kveld gråter jeg…
For fortiden som ikke lengre er min…. Den gang mine venner var de beste, og en familie betød samhold. Den gang en fremdeles hørte på “Kjærliget uten grenser” under dynen med radioen lavt på…
Husker du?
Da det viktigste var hva en skulle kle på seg for å bli lagt merke til? Eller gjemme seg bort, alt etter som… Klatring i jungelen bak huset, og stein-skattene vi gjemte rundt om, i alle verdens farger og fasonger.. Den gang en kunne ta på skyene hvis en klarte svinge slenghusken høyt nok opp… Barndommens gleder?
Husker du det?
Nå er det så mye annet som opptar en…
En oppdager at familier ikke nødvendigvis betyr trygghet, og at venner ikke nødvendigvis er det. En forstår ting en ikke ville vite… Ansvar betyr ikke alltid noe bra.
Å bli voksen er å oppdage hvordan livet er…under den fine fasaden.
Husker du hvordan det en gang var?
10 kommentarer In " Husker du? "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 30th 2006 at 11:02 pm
Ja jeg husker barndommens gleder.Da var verden liten. Kassebil, ratt-kjelke og hytte høyt oppe i et tre. Det var en tid uten bekymringer av noe slag.
Å bli voksen er å gjenomskue hva som skjer. Finne ut om det som skjuler seg bak flotte fasader. Forstå dynamikken i markedskreftene. Når man forstår hva som skjer rundt en, kan man handle.
Voksenverden og barneverden er to verdener. De som er dyktige drar litt av barneverden med seg inn i voksenverden.De leker, og utforsker verden selv om de er voksne. De tar gjerne en telefon til en barndomsvenn fordi de har lyst.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 31st 2006 at 1:09 am
Å bli voksen er å forsøke å bli noe man egentlig ikke er. Hadde selv en fin barndom og ville ikke byttet med alle de fancy tilbud barn har i dag. Det var noe ekte og trygt ved å vokse opp på bygda på 60-tallet. Vi lekte og vi sloss, men vi visste hvor vi hadde hverandre på godt og vondt. Egentlig burde jeg bruke mer tid på å mimre tilbake.
Takk for fint innlegg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 31st 2006 at 7:24 am
Rart, for jeg husker også at venner ikke nødvendigvis var det, at de slo en gutt i skolegården, at de mobbet læreren og at noen av de eldste guttene stjal i butikkene.
Men jeg husker, jeg husker hvor trygg jeg var, hvor godt jeg ble tatt vare på, skjemt bort når jeg var syk, fikk nybakt brød og kakao da jeg jeg kom våt inn fra regnet…
Tankevekkende innlegg, Ephemera
Klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 1st 2006 at 11:24 pm
Men det er likevel godt å vite at noen venner er kommet for å bli, og kanskje de samme vennene vet hva det vil si å ha blitt ‘voksen’ og ‘ansvarlig’, og kanskje den samme vennen ønsker at du også sammen med henne skal se fargene på steinene, og kunne ta på skyene igjen.
Sov godt min venn
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 2nd 2006 at 9:31 am
Det er sant, man kan ta med seg mye godt fra barndommen inn i voksenlivet *s*
Både gode venner og fine steiner..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 3rd 2006 at 3:54 pm
Jeg husker en god barndom, og har sett det bekymringsløse i mange barneansikt i voksen alder. Det er en tid man lengter tilbake til imellom…samtidig er det kanskje litt godt å være så priviligert at vi kan foreta våre egne valg i større grad? Selv om ikke alle valgene er like gode.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 3rd 2006 at 10:49 pm
Hadde egentlig en fantastisk fin barndom..selv om jeg også opplevde å bli ertet, og opplevde ting som der og da virket uovervinnelige…
Og har fått en fin start på voksenlivet også…men har gjerne noe mer erfaringer på det vonde planet enn mange på min alder.
Men tenker litt sånn at det er det som har gjort meg til den jeg er blitt i dag, og da bør jeg vel egentlig være fornøyd *s*
Litt melankolsk har man dog lov til å være til tider
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 4th 2006 at 1:43 am
Jeg tror at de som har opplevd litt motgang tidlig i livet er bedre rustet til å møte motgangene i voksenlivet. Hvis livet har vært en dans på roser, er det kanskje ikke så lett å forholde seg til plutselig motgang som møter en i voksen alder? Alt er selvfølgelig individuelt, og ting kan føles fryktelig vondt når man er ung. Men jeg tror ikke det er bare en klisje at man blir sterkere av motgang, når man først kommer seg forbi det stadiet hvor ting gjør vondt. Det er sannsynligvis lettere å forstå andres problemer også, og se at det ligger noe mer bak.
God natt-klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 4th 2006 at 1:45 am
Nå vil jeg tilbake til barndommen igjen….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 10th 2006 at 2:42 am
Det er en forskjell på å ikke være forberedt på smerte, og å ha hatt en fin barndom. Mye vondt kan få plass i få år. Men det er vennene som holder en oppe, og så løfter en opp til nye høyder. Før den uungåelige styrten mot bakken. La oss bare håpe vennene står der nede og venter.
Klem tilbake Ephemera:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende