Luften står stille…dirrer i spenning og varme. Bakken er tørr, støvet hvirvler opp rundt beina på menneskene som løper rundt. Sperrelinjen i knall gult er spent til bristepunktet av dem som lener seg mot for å få best mulig utsyn. En ung dame står og tripper, venter…sammen med resten. Utolmodige og rastløse. Enda er det stille…forventningen er høy.

Brølene i det fjerne vitner om at bilene er på vei..nærmer seg i et heftig tempo.  Støvskyen ligger som et sceneteppe foran dem…enda ikke klar til å avsløre noe, spenningen er intens… Folkemengden holder pusten, som om magien ville bli brutt med den minste lille lyd fra dem…

Idet den første bilen bryter igjennom støvteppet, går det er unisont gisp gjennom mengden, før de bryter ut i et rop, spenningen får utløp mens støvskyen deler seg og slepper monstrene frem. De kjemper fremdeles, må være først, lengst fremme… Kreftene er voldsomme, driver dem frem på det tørre, støvete underlaget, etterlater en liten storm i mengden der de farer forbi. Bliene brøler av vinnerteft, motoren jobber på spreng…og luften rundt dem skaper en virvelstorm av støv og energi.

Den blå energien farer fremst, kjemper som besatt for å beholde ledelsen, den kjenner allerede smaken av seier… Heder og ære. Øverst på pallen, vinner.  Men bilen bak trakter likeså mye etter denne plassen…og gir alt for å komme frem, presser på…vil forbi. 

Det lukter brent i luften, der bilene brøler seg frem forbi menneskemengden. Spenningen i luften slipper taket , bilene etterlater seg en sky av støv og sand. Og vinneren er i mål.

Den unge damen kjenner seg tømt, spenningen og racet har  tappet henne for energi, men på en god måte. Hun har fått oppleve kicket utenfor seg selv… Uten rus, uten fare. Ekte, urørt spenning og magi.

Og det ga mersmak.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende