Musikken som strømmer ut av annlegget er tung, hard… Bassen lager ramme rundt den dystre stemningen. Røyken ligger ligger lavt.
På sengen inderst i rommet ligger en ung mann. Stirrer i taket,og lar tankene vandre. Alene. Men godt.
Rommet er trygt, en egen liten verden han kan være seg selv. På godt og vondt. Det er ingen fremtid her, ingen fortid. Bare nå.
Klumpen i magen, smerten i brystet er utestengt fra denne verdenen. Her er det bare ham. Han styrer, har kontroll. Kontroll er ytterst viktig… Uten den er han ingenting. Alfa og omega. Alt og ingenting. Begynnelse og slutt….
Ingen følelser må bryte igjennom, ingen må se, vite.
En åpnet dør er ingen utgang. Det slepper inn angsten… Når døren er lukket, kan ingen komme inn. Ingen. Ingen andre, Ingen angst. Ham alene i sin verden.
Metallica….Unforgiven… Musikken lager bølger som slår mot ham, nådeløst, hardt…ingen nåde. Never free….never me. Det er en kamp han ikke kan vinne, en kamp som må gjennomleves, et helt liv.
Alene er han trygg, ingen som kan dolke ham i ryggen, ingen som kan utløse den smerten han ikke kan kontrollere. Å leve slik, kan han ikke klare. Må leve alene, ingen andre. Men kan ikke leve alene… Ingen er ment å leve slik, alene…
Han ligger der, alene og trygg, men ensom… og ønsker en venn han ikke tør finne. Men kan ikke, ikke uten sløret over seg, til å skjule, beskytte. Kan ikke stå uten, blottet. Sløret skjuler ham, den han er…så ingen kan se hva han tenker, føler.
Ute er han svak. Angst som bølger igjennom ham, kvalm og redd… Ikke redd for andre, men seg selv. Sitt sterke jeg…blir svak. Uten kontroll, ingen trygghet. Skremmende og sterkt samhold…som presser luften ut av lungene, etterlater ham tom, uten pust. Uten liv. Med en tung klump i magen, en flamme i brystet som truer hans eksistens. Truer med å bryte ut, ødelegge ham, og alle rundt…
Alene er trygghet, og ensomhet… Sammen betyr smerte, og samhold…
Velkommen til et liv i sosial angst.
3 kommentarer In " Velkommen inn… "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 26th 2006 at 11:53 pm
Vondt å lese. Det er så mange som sliter med ulike former for angst. Ofte personer som har blitt utnyttet som barn – mistet kontrollen over sin kropp og sitt liv. Fratatt kontrollen av noen som burde visst bedre. Noen som hadde egne behov og ingenting annet på agendaen.
Kampen for å gjenvinne kontrollen over sin kropp og sitt liv blir en nevrotisk spissrotgang som stjeler måneder og år. Stjeler glede og verdighetsfølelse. Stjeler livskvalitet.
For noen fremstår selve livet som urettferdig, og det er en vond tanke de må kjempe hardt for å overvinne. Best rustet står de som våger å søke profesjonell hjelp i tide. Våger å gripe håpet med hele sin vilje og med begge hender.
Sterkt bilde på hva angst er.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 27th 2006 at 1:45 pm
Bra skrevet, men det sykeste er at unforgiven dundrer i høytalerene her og;)
Klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 30th 2006 at 11:17 pm
Jeg følte med ham. Det kan være mange kamper i livet, og dette er nok en svært hard kamp. Jeg er optimist, og tror at sosial angst kan håndteres gradvis ved å ha dyktige og forståelsesfulle personer rundt seg.
Nå er klokken 23.15, så jeg må stikke nå.
Du får ha det bra.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende