Det dundrer i marken, som torden.

Hun smiler bredt, kniper øynene sammen i den friske vinden, og lener seg fremover. Kjenner varmen fra pelsen hans, lukten av en venn. Farten gjør det vanskelig å se hvor de er på vei, men hun stoler på ham. Slipper taket, strekker ut armene.  Hun er fri, kan fly som vinden. Ingen regler, ingen begrensninger. De er ett, og de er fri.

Pegasus. Han er oppkaldt etter den bevingede hesten, og han er hennes.  Hun tar rolig i tømmene, og klapper ham på nakken…roooolig, nå…vi har godt med tid. Alene, men sammen. Pelsen hans er glatt, myk og varm. Hun stryker fingertuppene under manen, kjenner varmen spre seg langt ned i magen. Sommerfuglvinger som kiler. Det er godt å være her.

Skogen er så fin på denne tiden av året, masse farger og rød sol om kvelden.  Til og med luktene er anderledes nå…fuktig og høst. Med forventning i luften, snart kommer vinteren og legger sitt hvite slør over alt. Tempoet er rolig nå, de tusler mellom trærne, nyter hverandres tillstedeværelse,  freden som omgir dem.  Han nikker på hodet der de vandrer på stien, som for å vise at han setter pris på hennes selskap han og.

Alt rundt dem lever. Trærne som ruver over dem, mektige og sterke. Gresset og alle småblomstene, brer seg ut som en myk dyne over skogsbunnen. Fuglene synger om eventyr og himmelslott. En sang bare de selv vet betydningen av. Hun ser rundt seg, kjenner hun er levende, priviligert tross alt.

Den store sletten som kommer opp foran dem,inviterer til en rask spurt, og hun lener seg fremover. Hvisker ham i øret, små hemligheter bare de to har. Om plasser i skogen som er bare deres. Om dagene som kommer, turer de skal ta. Når snøen kommer, og lydene blir svakere, når skogen blir fortrollet igjen…blir en egen verden kun for dem.

Hun slepper opp tøylene, smiler svakt og ber han om å ta henne med. Føle farten, kreftene hun ikke har, la henne kjenne, leve.

Og de flyr, som vinden. Fri.

Enden på sletten kommer for fort, og de må lande igjen… Der borte, ved den brun-malte stallen står de og venter på dem. Hjelperne hennes, som løfter henne av, og ned i stolen. Bundet igjen. Men ikke for lenge. Og hun gleder seg allerede til neste gang.

Da hun og Pegasus skal ut og fly. Sammen, fri som vinden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende