Life is a real hard game
you play to win
but some will loose just the same.
In the wink of an eye a baby`s born
to live a hole life and learn of its own.
Some will learn the hard way
that deseeve has a name..
But in the heart are their dreams still the same.
Memories of days ahed
comes back to haunt like a curse.
Is a dream a lie if it doesent come true?
Or is it something worse…
When things go wrong
remember youre the strong!
Seek out the sun
when youre feeling down.
You know I care
call for me and I`ll be there.
Then you`ll understand
the importanse of a friend…
4 kommentarer In " To my friend…until the day I`ll see you again. "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 10th 2006 at 11:23 am
Nydelig, viktige vennskapet… Setningen: «Memories of days ahed» vakker, sånn skulle ønske jeg hadde skrevet den selv-vakker
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 10th 2006 at 12:00 pm
#1 Takk,Mono…
Diktet er skrevet til min venninne,min “lillesøster” som hun ble for meg… Hun kom inn i livet mitt bare 14 år,allerede da rimelig nedkjørt. I en alder av 19 måtte jeg be henne slutte å ta kontakt når hun var ruset…jeg hadde en familie å tenke på,og taklet ikke lengre alle telefonene om overdose kl 0300 om natten. Har ikke hørt fra henne siden.
Ser henne innimellom,stort sett på kaien eller i de “kjente” smugene,på jakt etter det hun trenger.
Jeg kunne ikke hjelpe henne,og har fremdeles vondt av nettopp det…
Det var pga av henne jeg begynte i den jobben jeg har i dag.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 10th 2006 at 12:14 pm
#2 Jeg diskuterte noe lignende med min kjære i går, faktisk… Kanskje fordi vi begge lar oss bli nedkjørte av andres lidelse til tider…
Kanskje det er slik at man ikke virkelig kan hjelpe noen før de vil hjelpe seg selv, at de er klare til å ta imot hjelpen?
Jeg er glad det finnes mennesker som deg, i den jobben du har. Stå på videre!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 10th 2006 at 12:22 pm
#3 Ja,det er erfaringene jeg har gjort meg også… Man ønsker så indelig å hjelpe,å vise veien…men det er ikke vårt valg.
Og ikke vår kamp…
Det eneste vi kan gjøre,er å være der når de er klare for å ta valget,og kjempe.
Og det er uannsett hva det dreier seg om *s*
Takk,Mono.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende