Det var dette med at når det kommer “sol og sommer”,så passer det liksom ikke helt inn med “jobb” som neste ord i rekken….
Man tenker heller i retning av reker og vin på bryggen i Bergen,eller evt teppe,niste-kurv og jorbær i parken…
For oss hestefolk høres en ride-tur med innlagt bade-pause ut som en god ide…barbak så klart!
Men så var det dette med jobb,da…
 
For jobb er noe som de fleste av oss ikke klarer oss uten…
Skal man ha hus,mat,klær og alt dette andre man tror man trenger,så må man også ha en innkomst…
Ikke minst med tanke på hest,som de fleste av oss vet er en heller dyr hobby…!
Man må jo ha fòr til hesten,kraftfor og høy.
Og sal og hodelag må man ha,samt et par dekken “just in case” (for min del litt mer enn et par,og ikke bare for “just in case”,men dog…)
Man må ha spon,og man må ha sko på gampen…for dem av oss som fremdeles skor,vel og merke.
Vetrinærer skal ha sitt,og det skal også dem som evt eier stallen hesten står. Der må jeg jo komme med en liten innrømmelse…jeg er så heldig å eie egen stall.. *Yeeey*
Slik slipper jeg unna stall-regning,men får desto mer utgifter til gjerder,reparasjoner av ting og tang,strøm-apparat ect,ect… Tid til fire foringer for dagen må også inn i regnestykket…for som de aller fleste av oss har oppdaget…Tid Er Penger!
 
Så da var vi jo tilbake til dette med jobben igjen…*sukk*
Jeg er nå så heldig å ha en jobb der jeg stor-trivest! Ja,enkelte dager er det slik at jeg virkelig gleder meg til å gå på jobb…*s*…spesiellt de dagene der vesle-jenta mi har “mutert” til et trassig,sinna og surmulende vesen jeg knapt kjenner igjen (de som har hatt eller har fire-åringer i hus,vet hva jeg snakker om her…),eller evt om 13-åringen ikke helt har dagen. Gutten på snart 11 kan også gjøre sitt til at jeg setter ekstra stor pris på å kjøre på jobb…*s*
Min kjære samboer,som til vanlig er både elskelig og oppofrende,kan også ha dager der iallefall jeg setter pris på en sein-vakt…
For ikke å snakke om de dagene der familien min er mest glad for bare å bli kvitt meg noen timer…*s*
 
Jobben min går,kort fortalt,ut på å hjelpe mennesker i krise. Eller rettere sagt,hjelpe dem til å bli i stand til å hjelpe seg selv.
Jeg jobber med rus-misbrukere,unge som gamle,både kvinner og menn.
Og jeg går hver dag på jobb med en enorm respekt for disse menneskene som oftest har opplevd så uendelig mye vondt,og så mange svik. Alikevel er de blandt oss,gjør sitt beste for å finne seg selv,og finne tilbake til verdiene de engang mistet på veien…
Mennesker som har liten eller ingen selvrespekt,som samfundet innimellom skyr som pesten.
Mennesker som har mistet sine kjære pga av rusen,mistet både foreldre og ofte egne barn.
Mange står uten hjem,og mange uten jobb…uten muligheter til å skape et liv de ønsker desperat..
 
Så dette med å ha en jobb betyr faktisk mye mer enn bare å ha en inntekt.
Det gir en god følelese av å være til nytte i samfundet,å være nødvendig for noen!
Det gir en noe å gjøre på dager der en gjerne bare hadde blitt liggende i sengen ellers.
Den gir oss muligheter til å treffe andre voksne mennesker,og lar oss få nye bekjentskaper utenfor hjemmets lune rede *s*
Og alle jobbene vi har,hjelper samfundet til å fungere,til å gå rundt.
 
Så kanske det ikke er så ille å gå på jobb?
Selv på slike dager som dette,da solen skinner og fuglene kvitrer…og sol-sengen frister mer enn en varm bil.
På slike dager som dette er det bare å kjøre innom butikken på vei til jobb,plukke med seg en iskald Fanta Free og en is…og tusle seg videre*s*For hva skulle jeg gjort uten jobben min?

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende